AcuStomachAcuStomach (2012)

AcuStomach er den femte av Boels moderne akupunkturmetoder.

Som alle vet, har vi en hjerne som ligger trygt plassert inne i kraniet. Noen har en stor hjerne, mens andre en som er mindre. Vi kan diskutere størrelsens betydning, men den saken kan vi kanskje ta opp på et annet og mer passende tidspunkt..? Her vil vi nemlig se på noe – i akupunkturmessig sammenheng – langt viktigere. Nemlig spørsmålet: Har vi en hjerne til?

Uttalelser som:

  • Hva sier «magefølelsen» din?
  • Jeg har sommerfugler i magen… (før en sceneopptreden, eksamen eller idretts-konkurranse)
  • Det føles som om jeg har en klump i magen…

Du vet sikkert om andre liknende uttrykk. Men vet du hvorfor vi sier/tenker som vi gjør? En artikkel i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Scientific American gir oss noe av svaret:

En hjerne i magen

Når en idrettsutøver jakter gull i OL, vil selv den mest garvede av dem få en følelse av å ha «sommerfugler i magen». Hvorfor akkurat i magen? Det er det en grunn til – en riktig god grunn!

Årsaken ligger i et et ofte oversett nettverk av nerveceller på innsiden av mage-tarm-systemet. Vi snakker om et et komplekst, uavhengig nervesystem som dekker et så stort område at noen vitenskapsmenn har gitt det betegnelsen «Den andre hjernen» (The Second Brain).

Etter hvert som vi har fått en større forståelse av dette nervevevet viser det seg at det har en langt bredere funksjon enn bare å administrere fordøyelsen, og å gi oss beskjed om nervøsitet.

– «Den andre hjernen» bearbeider ikke de store tankeprosessene som religion, filosofi og poesi, uttaler dr. Michael Gershon, leder av Department of Anatomy and Cell Biology ved New York Columbus University Medical Center og forfatter av boken «The Second Brain» (Harper Collins).

Hjernen i magen – i samarbeid med den i hodet – spiller en viktig rolle for kroppens generelle tilstand, og har således stor innvirkning på mange sykdommer.

«Den andre hjernen» består av nevroner (nerveceller) som sitter fast på innsiden av mave- og tarmkanalen – et rør som er cirka ni meter langt. Det inneholder om lag 100 millioner nevroner, noe som i følge dr. Gershon er flere enn det antallet nevroner som fins i ryggmargen og i det perifere nervesystemet.

Det er den store mengden av nevroner i magen som gjør det mulig for oss å kjenne magefølelsen. Dessuten sørger «den andre hjernen» for nedbryting av maten vi spiser, absorbering av næringsstoffer og utskilling av avfallsstoffer med mer.

– I og med at «den andre hjernen» har sine egne sanser og reflekser, kan den kontrollere magens funksjon uavhengig av hjernen i hodet, sier dr. Gershon.

Vi har høyst sannsynlig utviklet «den andre hjernen» til å utføre fordøyelse og utskilling av avfallsstoffer «på stedet», i stedet for å kjøre funksjonen fra hjernen i hodet – via ryggmargen.

– Hjernen i magen er altfor komplisert til å være utviklet ene og alene for å fjerne avfallsstoffer fra tarmen, uttaler Emeran Mayer som er professor i psykologi ved David Geffen School of Medicine ved University of California, Los Angeles (U.C.L.A.).

For eksempel ble vitenskapsmenn overrasket over å oppdage at cirka 90% av fibrene i vagusnerven bærer informasjon fra magen til hjernen i hodet, og ikke motsatt. «Den andre hjernen» viderebringer også informasjon til oss på mere ubevisste måter.

– En stor del av følelsene våre er mest sannsynlig påvirket av nervene i magen, sier Mayer.

«Sommerfugler i magen» – som en del av vår fysiologiske stressreaksjon – er bare et enkelt eksempel.

Glemt vitenskap

Professor Wolfgang Prinz fra Max Planck Institutt for psykologisk forskning i München, sier til den tyske vitenskapelige publikasjonen «Geo» at oppdagelsen kan gi en ny forklaring på det gamle uttrykket «magefølelse».

– Folk følger ofte «magefølelsen» uten å vite hvorfor. Først på et senere tidspunkt kan de gi en logisk forklaring på hvorfor de reagerte på en bestemt måte. Men nå vet vi at «magefølelsen» er langt mer kompleks enn hva vi tidligere trodde, hevder professor Prinz.

Han mener at magens nettverk kan være kilden til ubevisste beslutninger, noe som hjernen i hodet senere tar til seg som sine egne, bevisste beslutninger.

John Boel sr.:

Det eksisterer et kinesisk akupunktursystem som på engelsk heter Abdominal Acupuncture. Det er utviklet av professor Bo. Jeg har selv deltatt på et helgekurs, og for meg er det ingen tvil om at dette er et effektivt system. Men det er dessverre også ganske komplisert. For eksempel lærte vi bare å behandle skulder- og albueproblemer i løpet av hele kurset.

Livet har lært meg noe svært verdifullt: Dess simplere en ting er, dess bedre virker den. Og jeg er heldigvis i godt selskap, siden det 20. århundrets største geni, Albert Einstein på et tidspunkt skal ha uttalt:

– Ethvert intelligent fjols kan gjøre ting større, mer komplekse, og mer voldelige. Det krever en viss grad av genialitet – og masse mot – å bevege seg i den motsatte retningen.

Med andre ord: Jo mer komplisert noe er, jo dårligere virker det. I motsatt tilfelle; jo enklere det er, jo nærmere sannheten er det.

Den enkle regelen har jeg også erfart at gjelder for AcuStomach. Jeg skal ikke kjede deg med å fortelle om alle de hundrevis av timer som er brukt på å finne ut av hvor simpelt det kan gjøres.

Punktene som benyttes i AcuStomach er plassert atypisk i forhold til alle andre akupunktursystemer – bortsett fra AcuDNA. AcuStomach- og AcuDNA-metodene supplerer hverandre, og anvendes derfor ofte sammen. Nålene stikkes kun 5-7 millimeter inn i magen.

I likhet med de andre moderne akupunkturmetodene kan AcuStomach behandle de aller fleste sykdommer. De forskjellige metodene har dessuten noen spesialområder hvor de ofte er overlegne andre. Disse er:

Alle mage- og tarmproblemer, f.eks.:

  •    Colitis Ulserosa – kronisk tykktarmsbetennelse
  •    Morbus Crohn – kronisk tynntarmsbetennelse

Organiske sykdommer i lever, bukspyttkjertel, milt, blære og nyre

Diskusprolaps – sammen med AcuSpine

Tilbake til forsiden